Forholdet mellom bygge- og brannlovgivning – Eiers plikter
Noe forenklet kan man si at den som bygger må forholde seg til bygningslovgivingen og at brannlovgivingen overtar når det foreligger en avsluttet byggesak. Byggesakslovgivingen forvaltes av kommunene. Brannlovgivingen i Salten forvaltes av Salten Brann IKS på vegne av kommunene.
All bygging skal skje innenfor rammene av kommunens arealplaner og reguleringsplaner. De fleste byggesaker krever i tillegg søknad og byggesaksgodkjenning.
Når byggesaken er avsluttet står bygningseier igjen med en fysisk bygning og diverse dokumentasjon. Mengden av dokumentasjon varierer mye, avhengig av byggets kompleksitet, herunder hvilke brannsikringstiltak som skal sikre bygget.
Eksempel på brannsikringstiltak er brannvegger, seksjoneringsvegger, brannceller med tilhørende krav til vegger, dører og eventuelt vinduer, sprinkleranlegg, brannslanger, rømningsveier, om dører har krav til selvlukking, brannalarmanlegg/varsling, skilting, ledelys osv.
I tillegg til de fysiske brannsikringstiltak vil det kunne være krav til organisatoriske tiltak og bruk. Som etterlevelse av maks personantall, varslings- og rømningsplaner. Planer og dokumentasjon for ettersyn, vedlikehold og kontroll av bygningstekniske brannsikringstiltak.
Etter brannlovgivingens sin Forebyggendeforskrift skal bygningseier kunne dokumentere både hva som er kravene til bygget og at brannsikringstiltakene vedlikeholdes og etterleves.
I tillegg vil virksomheter måtte forholde seg til Internkontrollforskriften. Brannvesenet er tilsynsmyndighet etter brannlovgivingen og for den delen av internkontrollen som omfattes av Internkontrollforskriften.
Verd å merke seg kan være at Borettslag og sameier er å oppfatte som virksomheter etter Internkontrollforskriftens bestemmelser. Styret og styreleder regnes som boligeier etter forskriften og har plikter som beskrevet.