Effektiv og miljøvennlig vedfyring 

For å oppnå effektiv og miljøvennlig fyring er det tre faktorer som må være til stede, Brennbart materiale, oksygen og temperatur. Blandingsforholdet mellom disse tre må også være riktig. Alle nyere ildsted leveres med en oppskrift på hvordan ildstedet skal brukes og hvordan optimal blanding mellom luft og brennbare materialer må være for å oppnå god forbrenning. Denne oppskriften bør alltid følges. For eldre ildsteder gjelder samme prinsipper som for mer moderne ildsteder. Denne artikkelen tar for seg hovedtrekkene for å oppnå grunnprinsippene for effektiv og miljøvennlig vedfyring. 

Vedens forbrenningsfaser 

Ved brenner i tre faser, fordamping av vann, fordamping av brennbare gasser og forbrenning av trekull. 

  1. Fordamping av vann 
    Når veden varmes opp, vil vannet i veden trekkes ut til overflaten. Vannet varmes opp av flammene og gradvis omdannes til vanndamp. Fordampingen bidrar til å redusere temperaturen og reduserer derfor forbrenningens effektivitet. 
     

  1. Fordamping og forbrenning av gassene i veden 
    Etter at vannet er drevet ut av veden og har fordampet vil det ved videre oppvarming av veden vil veden begynne å avgi gasser i form av røyk. Når denne røyken oppnår god nok temperatur og tilstrekkelig med oksygen vil den antennes. Røykgassene antennes omkring 350°C. Røyken inneholder hundrevis av forskjellige organiske gasser som ved lav temperatur vil danne uforbrente komponenter i form av sot, partikler og uforbrente gasser.  
     

  1. Forbrenning av trekullet 
    Etter at mesteparten av veden har gått over til gass er resten som blir igjen trekull. For at trekullet skal kunne antenne må temperaturen i bålet være på ca 550°C. Forbrenningen skjer da i overflaten av trekullet og krever mye mindre temperatur enn røykgassforbrenningen. 

Vedens kvalitet 

Størrelse og kvalitet på veden er viktige faktorer for effektiv og miljøvennlig vedfyring. Her er noen faktorer om vedkvaliteten for å oppnå god forbrenning.  

Tørr og god ved av god kvalitet 

  • Ved produsert etter en form for standard er ofte ved produsert med tanke på kvalitet. 

  • Har veden sprekker i endeveden tyder dette på tørr ved 

  • Lett ved tyder på at veden er tørr 

  • Ingen tydelige tegn på sevje tyder på tørr ved 

  • Tørr ved avgir en “klingende” lyd om du slår to kubber sammen  

  • Veden må inneholde mindre enn 20% fuktighet. Har du ved med vanninnhold over 20 % kan partikkelutslippet øke med 10-30 ganger. Det vil si at du får mindre varme i huset og kråka blir god og varm. 

  • Løse treslag egner seg godt til opptenning og er avhengig av mye lufttilførsel for effektiv forbrenning (gran og furu) 

  • Harde treslag som bjørk, bøk og eik har høyt energiinnhold. Du får derfor mer energi pr. Volumenhet enn løse ved og veden varer som regel lenger. Krever vanligvis mindre lufttilførsel enn løs ved, men er ikke like godt egnet i opptenningsfasen. 

 

Våt ved med dårlig kvalitet 

  • Ved med tydelige tegn på råte, sopp og fukt er ved med dårlig kvalitet 

  • Våt ved avgir en “dump” lyd om du slår to kubber sammen 

  • Har veden tydelig tegn på sevje tyder det på at veden er våt. 

  • Har du ved med mer enn 20% vanninnhold kan du klyve veden i mindre kubber. Små våte kubber gir mindre partikkelutslipp enn store våte kubber. 

 

Forventet varme til rommet fra energien i veden 

 

Ikke brenn annet enn ved av god kvalitet 

Søppel, rester etter byggematerialer og annet enn kvalitetsved kan inneholde stoffer som ved forbrenning genererer helsefarlig giftig røyk. Fyringsanlegget kan også skades av slik forbrenning. 

Ikke brenn 

  • Husholdningsavfall 

  • Søppel 

  • Gummi 

  • Plast 

  • Malt eller behandlet treverk 

  • Byggematerialer 

  • Farget og glanset papir 

  • Maling eller løsemidler 

  • Olje og flytende brensel (tennvæske) 

  • Kull/grillkull  

God vedforbrenning i forskjellige typer ildsteder 

Åpne ildsteder 

Åpne ildsteder er mest egnet for “kosefyring”. Forventet varme til rommet fra energien i veden er 10-15%. Dette må sees i sammenheng med at spjeldet i åpne ildsteder må være åpent til alle gasser fra forbrenningen er borte. Det er derfor viktig å stenge spjeldet så snart som det er trygt slik at det åpne ildstedet ikke skal tømme rommet for varm luft. Ildstedet behøver rundt 250-350 m3 fra rommet. Luften må erstattes med kald luft utenfra og vil derfor kjøle ned rommet. 

  • Stable små kubber liggende og bruk tennbriketter på toppen av vedstabelen for å få de beste forutsetningene for effektiv og miljøvennlig fyring. Etter hvert som veden varmes opp, vil gassene fra vedkubbene gå opp i flammene og forbrennes. 

  • Legg på større kubber når det bare er et godt glolag igjen av bålet. Den nye kubben vil hurtig varmes opp til å avgi gasser som antennes av temperaturen i bålet. 

  • Kontroller luftstrømmen med spjeldet, men sørg for at røyken går inn i pipa og ikke i rommet. 

  • Aldri forlat et åpent ildsted